mandag 17. januar 2011

Fantasi - en medfødt lidelse/glede?

Bilde fra Aukrust-senteret =) 2009
Noen ganger flommer man over av fantasier/ideer. Et ord, ei bok eller en lukt kan sette igang de villeste ting.

Jeg har tidligere fortalt om at ofte så setter den boken jeg leser for øyeblikket meget farve på drømmene mine. Leser jeg krim - er jeg med i jakten etter morderen, eller er morderen. Iallfall løses det meste i løpet av natten, noe som sjelden stemmer med hvordan forfatteren løser krimgåten.

Et barndomsminne (eller kanskje nærmere ungdomsminne) er da jeg og Stig Morten satt og så på Jessica Fletcher, "murder she wrote", vi var virkelig gode til å finne morderen. Kunne jo noen ganger plukke ut morderen før mordet var begått... he he.

Jeg har bestandig vært glad i å skrive, til lærerenes store skrekk! Jeg er ikke så veldig stø i grammatikk, og derfor økte arbeidsmengden betraktelig hos læreren som skulle rette. Som oftest fikk jeg rettet de to første sidene, der det var meget med rødt innslag, og så var det ikke rettet mer.. For som regel har vel feilene gått igjen, og/å - tegnsetting - og min omstokking på b og p. Jeg skjønner ennå ikke det der jeg, så jeg bare setter inn et komma her, og et punktum der - hvis jeg føler for det. Ellers må leseren ha skikkelig god lungekapasitet, hm kanskje det ja =)

Men tilbake til overskriften, jeg skrev meg bort - nok en gang, tror du fantasi er medfødt eller ikke?
En rotete klem fra Laila

2 kommentarer:

Hege sa...

Kjære Laila, jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg og jeg aner rett og slett ikke. . . Fantasi er noe som til enhver tid befinner seg i en person. . . tror jeg, noen av oss er flinkere til å aktivere denne funksjonen. Så bare bruk fantasien og skriv, du gleder iallefall oss som leser bloggen din - varm klem *g*

Laila sa...

Takk for det, Hege =)
Satt nettopp og leste i bloggen din, du har fantasien i orden du å! Eller skal man kalle det formidlingsgleden?
STor varm klem tilbake fra meg =)