Plutselig tilbake....

Vi har hatt besøk fra nord, som desverre har reist igjen i dag =) Min første ferieuke er også ferdig, 3igjen...
Vi har hatt sene frokoster, litt uteliv - men mest kaffe, kortspill og prating! Noen turer rundt omkring har det også blitt, dvs til Tynset, Kvikne og helt til Oppdal...

Kyrne har gjort sitt så vi ikke har fått sittet helt stille, de er blitt noen racere på å hoppe over fe-rista. De har liksom ikke den helt store respekten for meg. Dette kom klart frem da jeg fikk sms fra bonden. Bonden har vært hos nabobonden for å legge silo. Under traktorkjøringen så han noen lystige kuer som prøvde livet utenfor gårdens grenser. Dermed tikket det inn en sms til meg, med oppdrag: Jag kyrne innenfor gjerdet igjen. Optimistisk som jeg er, trasket jeg ivei med nye ullsokker og sandaler (jada, ullsokker igjen). Det begynte bra, de gikk mot heimen, men i krysset gikk de rett frem istedet for til høyre.... hmmm, 5 stk viljesterke damer.

Jeg loffet etter, med en plan om å komme meg foran for å snu dem. Jeg sprang faktisk litt å, det er vel egentlig en liten sensasjon, hvis jeg tenker meg om.. Men neida, ikke sjanse. De hadde liksom bestemt seg for at de ville over bekken for å komme hjem igjen. Jaja, så var det bare å følge på da. Lederkua gikk uti bekken, men ble overrasket over vannstanden, det ble for dypt. Så da beveget de seg mot veien igjen, med meg halsende etter, håpefull om at nå vil de bli med hjem. Men nei, de hadde andre planer.. Småforbanna og med fargefull eder ble bonden oppringt, ikke for å fortelle at kyrne hans er snille og rolige, men at de faktisk har fått meg til å SPRINGE å..

Bonden lovte å komme til unnsetning. Etter en runde på andre siden av veien, hørte jeg traktoren komme. Og ved synet av bonden sprang 4 kuer med lette skritt hjemover, de hadde jo ikke gjort noe galt, eller. Bonden tenkte nok at dette er nå i boks og reiste fra meg... Som du sikkert nå har skjønt manglet det 1 ku. Den mente fortsatt at bekken var rette stedet, men torde ikke krysse den. Så fikk jeg dem samla og gikk med liv og lyst hjemover, mer hjelp kom det også, og mer jaging ble det. Etter endel springing i myr, kratt og annet jævelskap fant kyrne ut at de ikke giddet å leke lenger og gikk hjemover. Hoppet over ferist og grind, og gikk for å fortelle resten av flokken om sine eventyr. Mens jeg gikk med våte ullsokker og sandaler hjem igjen.

Her er et bilde av skulkegjengen under kvistrydding. Det er ikke så gøy å rydde kvist, mye bedre med sjokolade, brus/kaffe under en grønn bjørk. Kvistryddingen inneholder også en "morsom" historie, men tror jeg skal spare den til eventuelle straffbare forhold er foreldet =)

Sonja har også hatt ferie, dvs hun har sluppet å dra meg ut på tur. Besøket fra nord tok seg av henne, så hun fikk noe lettere å dra på. Men nå er det tilbake til hverdagen, straks silolegging. Men først skal siloene klargjøres... ikke en morsom jobb, men det må gjøres! Bonden sier (for å trøste seg selv og meg???) at det er fort gjort, bare man begynner!

Ønsker alle en fortsatt fin søndagskveld,
klem fra Laila!!