Her er jenta som kan å slappe av... hun legger seg ned på første og beste sted, og der ligger hun hard!!
Her blåser det, jeg skulle egentlig anlagt ny hage, men det frister ikke! Det blåser sånn at håret blafrer, og jeg har jo så mye hår, så det blir valgt bort.
Så hva gjør jeg da?
Minst mulig på lengst mulig tid! Tror faktisk det er mitt nye livsmotto jeg, hm..
17.mai ble feiret her hjemme, det var første gangen siden slutten av 80-tallet at bonden ikke skulle traktere trombonen sin først i toget. Jeg har jo som kjent ikke dette genet inne, det med å spille kornetten min og samtidig klare å marsjere i takt. Dette har ført til frivillig jobbing på 17.mai, så jeg kunne skjult denne skavanken min. Men i år hadde jeg fri.
Det eneste vi hadde planlagt for dagen var mat... spekemat.
Jeg ba mitt kjødelige opphav oppover (eller er det sørover?), mot at de kjøpte med ibux. På noen korte timer gikk jeg fra å være sløv til å ha pynta kake, laget tilbehør til spekematen, pynte litt og ikke minst skrense over gulvene med litt grønnsåpe-vann. Det ble en hyggelig dag. Det var igjen litt av kaken så vi fikk også kaffe-besøk om kvelden.
Ønsker deg en fin 18.mai å,
klem fra Laila
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar